Gravøl for Ove Broen

Spellmannslaget mistet dessverre i fjor høst sitt eldste medlem. Vår kjære Ove Broen måtte 1. oktober gi tapt for kreftsykdommen som hadde plaget ham de siste månedene.

I Spellmannslaget var Ove med helt siden det startet som et nybegynnerkurs i 1975, og spellmannslaget og folkemusikkmiljøet hadde stor plass i livet hans. Utadvent som han var lot han aldri en mulighet til sosialt samvær og fest gå fra seg. Flere år i forveien hadde han gitt oss gitt oss klar beskjed om at da han gikk bort skulle vi ha et lystig lag. Det var slik han ville bli husket, og fredag 4. desember inviterte vi til vårt eget gravøl for Ove i Tåsen ILs klubbhus for å minnes han som har betydd så mye for miljøet i spellmannslaget. Klubbhuset var akkurat passe lite og intimt og dannet en flott ramme for vår minnestund.

Oves datter, Solveig, og hennes kjæreste, Kit, var våre spesielle gjester denne kvelden, Invitert var også Folkedanslaget og mange gamle medlemmer Ove hadde pleiet vennskap med. De aller fleste gamle fjes i Spellmannslaget samt et par nye stilte og til sammen ble vi 35 personer selv om det var midt i julebordsesongen.

Det ble servert kaffedokter som velkomstdram (Oves varemerke) og stemningen var løssluppen allerede da vi gikk til bords. Der fikk vi servert deilig elghakk fra Østerdal Viltforening med tyttebær og rendalsflatbrød, og til dessert, vaniljeis med skogsbær.

Enkel kost, med du, så godt!


Haldor Rossebø var kveldens toastmaster, godt sufflert av sin kone, Judith, og holdt mer eller mindre styring på de mange som hadde tegnet seg på talelista eller spratt opp når de fant det for godt. Bidragsyterne var Sissel Skjeggedal, Solveig Broen, Sven Nyhus, Elin Bjørnsmoen, Jarl Eivind Løvik, Åsmund Svenkerud/Thomas Westling, Marit og Thomas Westling, Østerdal slåttelag og Thomas Nilssen. De delte med oss varme minner, gode historier og anekdoter fra Oves liv blandet med herlige musikalske opplevelser. Det ble et svært hyggelig og uformelt bordsete der latteren satt løst og stemningen føltes helt spesiell. Det var nesten som om Ove var der sammen med oss, lo med oss og koste seg som han brukte. Det kjentes så riktig ut alt sammen… praten, latteren, musikken og fellesskapet, slik vi har opplevd det så mange ganger før, men nå enda mer intenst.

Etter at alle som ville si noe hadde fått anledning og bordene var ryddet bort, ble det selvsagt dans. Med så mange musikere er det ingen sak å holde musikken i gang. Både Østerdal slåttelag og Spellmannslaget tok hver sin økt, og de som ikke spilte svingte seg i rytmene av pols og gammeldans. Kaffe og kaker siste timen satte punktum for en flott fest, helt i Oves ånd.

Tusen takk til alle dere som gjorde dette til en svært vellykket og uforglemmelig opplevelse.


Ove Norvald Broen til minne

f. 17-2-1933 d.1-10-2009


Vi binder en krans av gode minner,

og midt i kransen vi Ove finner.


Ja, Ove var virkelig et naturlig midtpunkt,

en utrulig glad gutt i festlig lag.

- I Østerdølenes Spellmannslag

var han en grunnpilar - en veteran.


Ove begynte å spelle fele som unggutt

i hjembygda Unset i Rendalen.

Han tok opp att felespellet for fullt

og var med fra første stund,

da laget i Oslo blei danna for over 30 år siden.


Ove var det mest trofaste, det mest solide

og sosiale medlemmet

Spellmannslaget noen gang har hatt,

eller kommer til å få.

Han stilte opp på absolutt alt,

det være seg alle øvinger, dansespellinger

kappleiker og stevner.


Ove var den eldste i laget,

men på mange måter den mest ungdommelige.

Helt til for noen måneder siden

var han den desidert sprekeste

og mest utholdende av oss alle.

Ingen var mer å se på dansegølvet

enn Ove med sin kjære Kit,

få om noen holdt ut som han

også etter at dansen var slutt.


Han hadde en stor kontaktflate.

Med sin sosiale teft, sitt humør og sine spillopper

kom han lett i kontakt med folk.

Og han hadde et spesielt godt lag med de unge,

alle likte Ove. Generasjonskløft

var et ukjent begrep for han.


Ove var en veldig raus og snill mann,

og ingen var mer punktlig enn han.

Hadde du en avtale med Ove,

han svikta aldri.


Ove var i alle år svært sentral

i Spellmannslaget.

Ingen har sittet i styret i så mange år,

Ove var nemlig aldri på valg!

I mange år tok han også hånd om kaffekjelen,

han var i det hele tatt en meget praktisk mann,

som lett stilte opp og tok i et tak.


Når Ove kom på øving

hadde han alltid gjort hjemmeleksa si,

her var det ingen slinger i valsen.

Han lærte fort,

og som den genuine spellmann

tok han det meste på øret.

Av musikk likte han nok

de lyse kvikke melodiene best,

ja de som ligna han sjøl mest.

Skulle han velge en slått, ble det alltid galopp!


Han kunne ha en tørrvittig replikk og kommentar

som utløste mye latter på øvinga.

Ja, Ove kunne gjøgle i festlig lag,

samtidlig som han var en utrulig kunnskapsrik,

nøktern, klok og reflektert mann

som hadde lært mye i livets skole.


Ove lot aldri en fest gå fra seg,

sjøl ikke et stygt håndleddsbrudd

etter en salto på glattisen, hindra han i det.

Det skjedde på en av hans mange Vågåtreff,

og etter en drosjetur til Lillehammer sjukehus og tilbake

var han klar igjen.

Og som Ove har sagt så ofte i ettertid:

Men vi rakk jo festen lell!

Han var en beinhard tøffing mot seg sjøl,

en som aldri klaga, men stod på!


Tidligere i år var Ove på nytt

både til Vågå og til Røros på gjestebud

og han storkosa seg.

Men da vi nærma oss årets kappleik

skjønte vi at noe var galt.

Og da Ove trakk seg fra kappleiken

forstod vi at han var alvorlig sjuk.

Aldri hadde vel det skjedd før

at Ove ikke skulle delta.

Det var så forferdelig vondt å se

denne spreke livlige gode vennen vår,

så fort bli tappa for krefter.


Ove fikk et veldig godt liv i mange år,

han fikk være aktiv i det miljøet han var så glad i.

Han hadde sin kjære familie,

og han fikk i moden alder oppleve å bli forelska på nytt.

Sammen med Kit fikk han noen meget danseglade år,

for turen gikk stadig til Gjøvik.

Ove har betydd så mye for så mange av oss,

det er ufattelig at han ikke er blant oss lenger.

Spellmannslaget blir aldri det samme uten Ove.

Men minnet om han vil være levende i laget og i musikken vår,

og blant alle folkemusikkvennene hans.


For vi binder en krans av gode herlige spellmannsminner

og vi takker deg kjære Ove - for at du var den du var.



Østerdølenes Spellmannslag

v/ Sissel Skjeggedal