Østerdølenes spellmannslag har i ca. 20 år mer eller mindre fast hatt i oppdrag å spille til dans under Leikarringen i BULs to store årlige arrangementer; brosteinsball på Universitetsplassen på 17. mai og leikfest senhøstes. Oppdragene er både de mest morsomme og de mest innbringende vi har i løpet av året og danner det økonomiske grunnlaget for drift av spellmannslaget. Det er derfor med glede vi tar på oss disse arrangementene.
BUL feiret 90 år i 2009, og lørdag 21.november arrangerte Leikarringen i BUL Oslo jubileumsleikfest, denne gang i BLS sine lokaler i Nordahl Bruns gate siden scena i gamle ærverdige Theatersalen er under renovering. I forbindelsen med jubiléet hadde Leikarringen i samarbeid med BLS, satt opp konserter og kurs i dans og musikk hele helgen og de forventet fullt hus på leikfesten. Vi stilte derfor mannsterke opp, godt forberedt, for å levere vårt beste fra scena, bunadkledte som det sømmer seg på en leikfest.
Etter festbanketten var festdeltagerne danselystne og dansen startet som vanlig med polonese, en tradisjon leikarringen følger både på leikfesten og brosteinsballet.
Den første timen ble det danset turdanser. Godt forberedt som vi var til denne kvelden, gikk turdansslåttene som en drøm, noe vi fikk utrolig gode tilbakemeldinger på underveis. Etter en time med turdanser av ulike slag fikk vi en liten pause.
I neste økt sto det gammeldans og bygdedanser på programmet. Nå var vi varme og klare til å servere musikk med tæl fra vårt store gammeldansrepertoar. Det ble bra trøkk i spellet vårt og stemninga i salen var god, men mange hadde nok ønsket at vi spilte mer pols enn de fikk i denne økta. Publikummet kjenner oss jo ganske godt etter hvert, og det drivende polsspellet vårt er en av grunnene til at vi er deres faste dansemusikere på de store arrangementene. Så fulgte en halvtime med flere turdanser før vi fikk en velfortjent pause med kaffe og kaker mens danserne tok til med sangdanser.
Etter pausa ble det mer gammeldans og bygdedans. Den siste økta kan være hard for oss som er amatørmusikere. Fire timer med intensivt slåttespell gjør fingrene stive på noen og enhver, så det gjelder å riste løs og tøye litt før hver slått skal en klare seg mot slutten. Midt i den siste økta la vi inn ei kule med 4-5 svenske polska’er i Boda-stil, siden mange av festdeltagerne hadde vært på polska-kurs før på dagen. Polska’ene var de slåttene som gikk minst bra på øving tirsdagen før, men heldigvis gikk de atskillig bedre til dans. Utover i den siste økta kom, til dansernes store glede, polsene stadig tettere og stemninga steg enda noen hakk. Vi avsluttet med ei skikkelig polskule med de beste polsene vi har, og da klokka gikk mot ett og vi spilte siste dans, runget det trampeklapp i polstakt i salen. Vi måtte til med ekstranummer, pols sjølsagt.
Fornøyde med kveldens innsats og opprømt over den gode stemninga pakket vi sammen instrumentene for å begi oss hjemover, men før vi gikk hadde vi allerede fått forespørsel fra glade danseledere om vi ville ta oppdraget neste år?
Svaret var sjølsagt; Ja gjerne!